Bussturen

Klokken er halv fire. En halvtime siden vi sluttet på skolen, 7 og en halv time siden vi startet. Jeg setter med ned, setet er varmt, og bussen starter å kjøre. Passerer byen i et rolig tempo og nyter stillheten. Plutselig brytes stillheten, to gamle damer setter seg bak meg. Jeg ser på alle husene vi passerer og prøver å finne stillheten igjen. Stillheten blir mindre og mindre og jeg knyter hendene sammen, stirrer ut av vinduet. De gamle damene sladrer om en annen persons liv. Selv om jeg er en fremmed vet jeg nå mye om denne personen. Jeg lener meg tilbake i setet, tar på meg hetta, stirrer intenst ut av vinduet igjen. Nei, bråket fortsetter. Jeg snur meg en gang mot de gamle damene, uten respons, og snur meg tilbake igjen. Blåstirrer ut av vinduet, med hendene knyttet sammen. Det var den bussturen.